Ny dag, samme buss; nytt langt innlegg 

Oppholdet vårt i Sihanoukville er nå over, og vi er pakket inn i en ny buss, retning Ho Chi Minh. Intet mindre enn 9 timer tar det oss, før vi stopper for å dra på homestay i Vietnam. Vet ikke helt hva det innebærer, annet enn 18 jenter i samme rom, uten aircon. Så spennende blir dette i hvert fall uansett! 

Spennende blir det også å se om jeg kommer over grensen. Siden jeg skal studere i Vietnam har jeg naturlig nok et studentvisum. Men, jeg skrev startdatoen der til 13.februar, mens det idag er altså 12… Dette er visst i utgangspunktet ganske kriseproblem, men siden jeg er Skandinavisk trenger jeg ikke visum for de 14 dager i Vietnam. Så tanken er at det skal gå fint, ellers blir det 15 timer buss tilbake til Pnom Penh, og fly derfra. Haha, jeg vet jo å lage litt spenning på tur da! 

Ellers kan det nevnes at det har vært to sykt avslappende og deilige dager nå! Vi ankom rundt lunsjtid onsdag, og dro til stranden så snart som mulig. Der fikk vi nesten et lite kultursjokk! Hele turen har vi hovedsakelig hatt så utrolig mye kulturelle inntrykk, det har hele tiden vært noe nytt å oppleve og fordøye. Mens her kom vi plutselig til et sted med mer backpackere enn lokale, musikken fra strandrestaurantene kunne høres fra langt oppe i sentrum og promotører fra hvert utested var mer innpåslitne enn de lokale selgerne på stranden. For all del, det tok ikke veldig lang tid før vi kom inn i denne måten å tilbringe dagen, men et par minutter sjokk var det. Og utvilsomme dejavu til den legendariske rhodosturen i 2011. Hvem kan vell glemme den?  

Etter å ha slukt lunsjen tilbrakte vi timesvis på stranden. Merket fort at jeg har jo ikke roen til å ligge i ro  altfor lenge, men deilig var det uansett! Senere på kvelden dro jeg med Nora og Miriam tilbake til stranden for å se solnedgangen. Men før den tid tilbrakte jeg rundt 30 minutter innelåst på badet. (Heldigvis kom Jas tilbake på rommet tilslutt, like før klausen kicket inn!) Dermed ble vi litt forsinket til den planlagte solnedgangen. Vi løp desperat nedover, til stor jubel fra passerende! Kom oss ned mot stranden, trodde vi rakk det siden det fortsatt var lyst, løp siste svingen og oppdaget at en stor sky dekket solen.. Kult. Nok en gang var ikke himmelen stygg i det hele tatt, men heller ikke helt optimal. Vi trøstet oss med en drink hver mens vi så på fyrverkeriet som jevnlig ble skutt opp. Livsfarlig ettersom lokale kids går rundt og selger det, og fulle backpackere og turister kjøper det for å fyre opp. Men vi overlevde verfall alle sammen! 

   
 Middagen bestod av grillmat og drinker på stranden, ganske idyllisk! Problemet var bare at jeg fikk fortsatt halvt hjerteinfarkt for hver fyrverkeri som ble skutt opp. Det er ikke lett å være lettskremt! Etterpå sendte vi lanterner opp i himmelen! Sykt gøy! Var nesten litt pinlig hvor glad jeg var for å få gjort det! Bucketlistcheck! 

  
Resten av kvelden ble tilbrakt på diverse utesteder langs stranden med Olivia og Sara, og endte med tidenes beste hamburger fra et gatestand. Vi var i himmelen og kvelden var komplett! 

Torsdag måtte vi nok en gang våkne altfor tidlig med tanke på kvelden før, men det var uansett ikke ille. Denne gangen skulle vi ikke tilbringe 100 timer på buss, men på en båt ut mot tre forskjellige øyer! Først dro vi til en plass og snorklet, og så på både korallrev og fine fisker. Bortskjemt med gode opplevelser som jeg er, så har jeg sett bedre, og særlig etter å ha dykket er ikke snorkling like spennende. Men det var fortsatt kult å se, og deilig å tilbringe litt tid i saltvann! Ingenting som hjelper like mye en litt sliten morgen som hva saltvann gjør! 

  
Etterpå dro vi til en liten øy, og en stund hadde vi den helt for oss selv! Helt magisk! Etterhvert kom et par båter til, men vi var fortsatt sikkert under 40 stk på øyen; magisk! Lunsjen spiste vi også på stranden, kjempe god grillet baracuda(?). 

  
Tilbake i sentrum startet småpanikken da jeg innså hvilke dato det var. Er ikke lett å huske sånne detaljer når man lever hver dag som om det er lørdag. Men som sagt ordner det seg forhåpentligvis. Ventet bevisst med å skrive dette så ikke det skulle være noe panikkstemning hjemme hos dere, mamma og pappa, haha! 

For middag denne kvelden dro noen av oss på en vegansk restaurant! Og nei, jeg blir nok ikke veganer any time soon. Spiste en falafel rett og oppdaget at jeg liker verken oliven eller koriander i salaten min! 

  Til dessert hadde jeg banan is med peanøttsmør og sjokoladebiter. Jeg er heller ikke stor fan av bananer, så måltidet kunne vært mer vellykket, men morsomt å ha prøvd. Det morsomste var uansett da Olivia skulle prøve isen. Vi visste nemlig ikke at den var laget av banan, og hun var først til å ta en skje. Problemet er bare at hun har dønn bananfobi! Stakkars jenten satt der og hyperventilerte av panikk da hun kjente smaken, mens jeg holdt på å falle sammen av latter. Hun hater virkelig alt som har med banan å gjøre, vil helst ikke se det ligge foran seg, og aller helst ikke høre ordet banan. Er virkelig ubeskrivelig morsomt! 

Alle endte kvelden tidlig, jeg med en bok og Pringles. Så lenge varte sunnheten fra veganerrestauranten. Blir definitivt ingen veganer av meg nei. 


Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s