HEI BLOGGEN 

Note to self: unngå altfor slitsom trening – og derav grusom gangsperr, dagen før store ryggsekker skal bæres og mange timer skal tilbringes i trangt fly. Sjeldent vært så misunnelig på rikingene på firstclass, som jeg var på vei til Bangkok.. 

Ellers er livet absolutt A+ om dagen. Makan hvor gøy dette er! Turen til Bangkok gikk meget smertefritt (bortsett fra gangsperren da). Landet tidlig torsdag morgen og bestemte meg, i ekte backpacker stil, å prøve tog fra flyplassen istedenfor taxi. Taxi ville kostet rundt 500 baht, altså 150kr, men to forskjellige tog kostet meg 4(!!)kr. Fikk virkelig oppleve asiatiske teknikken på tog, noen stopp var som man ser på video hvor de trykker folk inn døren så det blir trangt nok til at håndtak ikke blir nødvendig. Særdeles upraktisk med verdens største sekk på ryggen, men det gikk seg til, og jeg kom til rett sted, på første forsøk! Herregud så fornøyd! Traff en norsk jente da jeg var på vei for å utforske. Jeg dro i kjent stil uten verken kart eller en plan, men heldigvis hadde hun begge deler! Vi fikk sett diverse templer, verdens største gull-Buddha, en enda større liggende Buddha, Chinatown, og generelt gikk vi rundt i timesvis. Har alle storbyer en egen Chinatown? Uansett verfall en veldig bra dag. Rebekka skulle på turen med avreise fredagen, mens min dro ikke før lørdag. 
Fredag ble noen timer nytt ved bassenget i 30grader. Kan ikke klage da! Senere fikk jeg en roomate på hotellet, Jasmine fra Sveits. Vi dro på et kjøpesenter jeg husket fra sist jeg var i Bangkok, gigantisk, og hver etasje har eget tema, blant annet Israel, London og San Fransisco. Var ikke helt som å shoppe i Oxford Street, men det var mye gøy og underholdende! Traff gruppen senere, 18 jenter og 75% norske.. Men absolutt trivelige folk! Spiste det foreløpig beste måltidet,Pad Thai, den var fantastisk god! 

Lørdagens avreise var klokken 06.45, men med jetlag var jeg egentlig våken fra Kl 04. 8 timers busstur i retning Kambodsja. Turen er generelt ganske luksus, private busser eller vans, egne folk som flytter ryggsekkene våre til rett sted, og folk som fikser alt avansert som visum til Kambodsja og diverse. Alle kom seg fredfullt over grensen, og plutselig var vi fremme i Siem Reap, byen ved Angkor Wat.

Middag ble spist på gulvet i en landsby, i ekte local stil. Kjempe god mat, og vi fikk se rundt hvordan de bor og hang med kidsa fra bygda! Kjempe søte. 

   
 Lover, hun later bare som hun griner, og det var bare fordi jeg skulle dra. Lover! Tulling ass. 

Etterpå fikk vi en runde på nightmarket, men dro tidlig i seng. Søndag var vi nemlig oppe Kl 04! Da skulle vi se soloppgangen ved Angkor Wat. Herlig stemning da solen kom opp og det var overskyet.. Uansett var det utrolig kult å se, men har sett bedre soloppganger. 

   
Fikk oss heldigvis en time søvn etterpå, men da vi skulle møtes igjen Kl 09 var ikke alarmen på rommet til meg og Jas helt rett stilt. Endte med at vi forsov oss, turguiden telte feil og dro, og vi kom løpende klokken 09.10 til tom resepsjon. Etter et par øyeblikks stress bestemte vi oss for å dra på eget eventyr. Satt oss optimistisk i en tuk tuk og tok en kjangs på hvilke tempel, av de totalt 300 templene gruppen dro til i håp om å kanskje finne de der. Heldigvis fikk sjåføren etterhvert telefon om at gruppen savnet oss og vi ble hentet av dem. Vi var i tillegg på vei til helt feil tempel. Men vi traff gjengen og tilbrakte litt for mange timer i to forskjellige tempel, blant annet et som ble brukt i Tom Raider filmen. Skrives det egentlig sånn? Må se den når jeg kommer hjem nå verfall.. Spiste deilig lunsj på en lokal restaurant før vi dro til Angkor Wat. Vi hadde verdens søteste guide, 

  
problemet var bare at engelsken var ikke helt optimal, og han snakket så utrolig mye! Men han var jo så søt, så ingen hadde samvittighet til å fortelle han det. Endte med at vi kom tilbake til hotellet 1,5 time senere enn planlagt, og han fikk masse tips! Han var virkelig helt latterlig søt! 

Et par timers powernap senere dro noen av oss på en fancy restaurant hvor lokale opptrådte med tradisjonell dans. Mye rart og mye morsomt, og de må visstnok ta en egen bachelor for å kunne gjøre denne dansen. Så ikke helt sånn ut, men uansett spennende å se! Anden jeg hadde til middag var absolutt ikke noe kinesisk Peking duck, men den var god. Mat i Cambodia er litt tregere enn Thai maten, litt mindre spicy og smak, så gleder meg til Vietnam på den fronten. 

  
Senere dro vi til en bar vi fikk anbefalt, yolo bar. Jeg lo meg ihjel. Deretter avsluttet vi kvelden på dansegulvet til Angkor Wat bar, litt for sent i forhold til vår nå 7 timers busstur til Pnom Penh. Det er den største byen i Cambodia og imorgen drar noen av oss på en tur til Killing Fields hvor noen av de verste skytingene hendte under borgerkrigen. Det blir nok rimelig fælt å høre, men også veldig interessant! 

Herregud dette ble langt! Beklager det på etterskudd, og gratulerer om du kom deg gjennom hele. Som sagt er vi nå på en 7 timers busstur, den humpete veien og sjåførens konstante tuting gjør det ikke lett å sove, så jeg trengte noe å gjøre på… 

Fred ut

Advertisements

Fra reisehjørnet på Starbucks, Gardermoen.

Når ryggsekken er pakket, så dukker ofte bloggen også frem. Vanligvis ivrig i begynnelsen, så dabber det av etterhvert, men vi får se hvor lenge jeg holder ut!

Jeg liker å påstå at jeg etterhvert er rutta på denne reisingen, og det er jeg vell egentlig også. Jeg har rutine på det meste, reisebuksa er på, til og med ventetiden på Gardermoen er det rutine for. Starbucks har alt jeg måtte trenge, både wifi, strøm og myke stoler. Kan ikke klage på noe da. Nå vet jeg til og med hvordan panikken kommer. Kvelden før, når nesten alle avskjeder, og siste innspurt på handlelisten er unnagjort, da kommer første runde. Dagens verste var  utvilsomt til Jacob (til de usikre er det min nevø som snart fyller 1,5(!!) år). Blir for sykt å tenke på hvor mye han vil ha vokst neste gang jeg ser han igjen. Når kvelden før avreise panikken er unnagjort, så roer mye seg igjen. Egentlig helt frem til jeg står på flesland og skal si ha det til mams og paps. Da kommer krisen en gang til. Denne gangen vet jeg jo at vi sees faktisk om typ 1,5 måned, så det gikk forholdsvis raskt over, men panikken er der uansett. Samtidig vet jeg også hvor utrolig bra det er å reise! Jeg er fast overbevist om at penger brukt på reising er penger jeg aldri kommer til å angre på. Foreløpig har den teorien aldri slått feil.

Jeg skal tross alt til Asia, en helt annen verdensdel, uten å egentlig vite hva jeg har blitt med på. Som vanlig har jeg nok gjort begrenset av research, men det er jo noe av det beste, og det skumleste, å ikke vite hva som skjer! For de nervøse og skeptiske fra mine tidligere eventyr, så er ruten langt mer planlagt enn noen gang tidligere. Nå drar jeg fra Oslo til Bangkok og lander der torsdag. Da har jeg en overnatting på et hotell (merk: hotell, ikke hostell) får nyte siste natt i rom alene. Deretter starter turen på fredag mot Kambodsja, gjennom alle turistspottene i 10 dager, for så å ende opp i Ho Chi Minh City. Der har jeg allerede ordnet meg leilighet, sammen med to franske jenter, og to gutter fra Nederland og Australia. Vi har blant annet basseng og cleaningladies tre ganger i uken, det må jo bare bli vellykket, må det ikke? Deretter begynner skolen 22.februar, med noe intro opplegg uken før.

Hjemreise skjer en gang mellom skoleslutt 28.mai, og Coldplay konsert i Køben 5.juli, alt ut i fra hvordan pengestrømmen fungerer. Fungerer den optimalt drar jeg rett fra Asia et sted til Køben for å møte venner jeg fikk i Zimbabwe og dra på Coldplay. Kan det bli bedre?

Legger med et sjarmerende stemningsbilde fra hjørnet mitt på Gardermoen, nå åpner snart innsjekken!

Skjermbilde 2016-02-03 kl. 11.19.23

Herregud, jeg kan ikke tro jeg reiser igjen.. Vi snakkes fra en annen verdensdel

Hiver også innpå noen blinkskudd fra tidligere turer. Det er jo ikke rart jeg drar igjen når jeg har hatt det så bra på tidligere eventyr?:

En ekstra by i Italia ✅

Jessda, kom meg avgårde retning Nice, og alt gikk som det skulle. Helt til mellomstopp i Genova, hvor alt på stasjonen var helt dødt, og en mann kommer løpende etter meg og roper at de stenger nå kl 01 og åpner kl 04.. Etter voldsomt mange timer sightseeing i Firenze og Pisa idag, og natt til idag på diverse tog, var dette absolutt ikke hva jeg ønsket meg.. Prøvde optimistisk å spørre om en 24h mcDonalds, og han peker en retning, så jeg fulgte retningen hans. Viste seg at den var absolutt ikke åpen 24h, faktisk stengte den kl 21. Hva er dette for en by?? Gikk dermed litt videre og endte opp på Bar Corner Pizzeria, hvor de hadde karaokekveld! Episk! Fristelsen var stor (nei), så jeg fikk kjøpt meg en toast og hadde god underholdning til maten! Viste seg dessverre at disse stengte kl 02, så nå sitter jeg utenfor stedet på en benk og sniker til meg wifi så lenge det varer. (Bank i bordet), så har det heldigvis ikke kommet noen skumle foreløpig! 1,5 time igjen til stasjonen åpner nå!

Salzburg til Slovenia 

Hadde en altfor lang og to litt kortere togturer iløpet av natten, og stod opp tilslutt i Salzburg!  Etter de gufne folka  fra natten før på stasjonen tok jeg nå og reiste med et tog litt lenger, for å bytte til ett som gikk tilbake igjen, for deretter å bytte til siste tog der. Genialt! Under den lengste togturen lå jeg og to voksne par skremmende tett i forsøk på å sovne. Seks stoler ovenfor hverandre kunne nemlig slås ned i en stor dobbelseng, og man kom dermed langt forbi denne intimsonen vi nordmenn skal ønske å foretrekke på en meter eller tre. 

Til Salzburg kom jeg verfall, tidlig nok til at jeg igjen startet sightseeingen før fuglene feis og klokken ble 9. Gikk som jeg pleier med kartet i en hånd, kameraet i den andre, og turist skrevet i panna. Men i Salzburg var det faktisk virkelig nødvendig. Det er absolutt blant de aller flotteste stedene jeg har vært noensinne! Umiddelbart tenkte jeg at nå burde mamma og pappa vært her, for de hadde løpt som galne rundt omkring og gjennom hvert eneste slott. Salzburg er altså mitt tips til mamma og pappa, og alle andre som dem! Jeg derimot, jeg har ikke samme tålmodigheten eller interessen. Jeg gikk dermed all in på det første, største og forhåpentligvis fineste. Og fint var det absolutt! Fikk tvunget noen andre turister til å ta noen bilder av meg så jeg ikke blir den ultimate selfiedronninga etter denne turen, og deretter dro jeg ned igjen til sentrum. Kom til gamlebyen og kom meg ikke ut derfra. Etter to netter med lite søvn i diverse stoler på diverse tog begynte jeg å miste både blodsukker og energi og hva det måtte være. Bestemte meg derfor for å finne en park og lunsje der. Men det var jo ikke lett da jeg ikke fant noen park! Tilslutt tok jeg ingen sjansen, gikk på første starbucksen jeg fant og bestilte meg en frappucino! Raskere måte å øke energien på skal man vell lete godt etter! Fikk dermed energi til å komme meg ut av den labyrinten gamle byen var, og endte opp på et marked med masse gøy! Til aller slutt fant jeg også en etterlengtet park hvor jeg la meg. Like bortenfor hadde et kor opptreden, så jeg hadde underholdning til pikniken! Svært trivlig! Senere på kvelden fikk jeg endelig sjekket inn på hostellet, nok en skole bygd om til hostell for sommeren, men her fikk jeg heldigvis trivelige roomies! Canada, New Zealand og Japan. Japan kunne ikke mye engelsk, men trivlig var han, og jeg fikk svar på mitt store spørsmål om sushi faktisk er en stor greie i Japan. Det er det! Canada var svært trivlig, slik alle fra Canada er, og New Zealand var et eventyr i seg selv! Hver eneste opplevelse var virkelig så fantastisk som man sjeldent har opplevd, og hver ny informasjon gav han den ene mindblow etter den andre. Da jeg fortalte at vi har tre ekstra bokstaver i vårt alfabet trodde jeg aldri han skulle komme over sjokket! Super artig type! 

Dagen etter satt jeg nesa mot Slovenia. Sykt tilfeldig skulle Canada også disponere så vi kunne ta tog et stykke sammen. Traff blant annet en gjeng engelske gutter på toget, som sang og spilte heads up og hadde ballkonkurranser. Sjeldent sett noen ha det så gøy på togturen! Må også nevnes at dette var den absolutt fineste reisen jeg har hatt! Vi måtte spørre noen andre for å dobbelsjekke, men vi kjørte altså gjennom alpene, og det var helt latterlig fint! 

Tre tog og en buss senere klarte jeg å komme meg til izola! og fant Jenny på busstoppet! Ååå som jeg elsker reunions! 

Kjent fjes i Slovenia

Underveis i bussturen hadde jeg sterke tvil, men jeg kom meg frem til rett plass og fant altså Jenny! Vi gikk rett på stranden, og jeg fikk endelig badet på denne turen også! Var virkelig etterlengtet med litt tanning og avslapping! Izola er veldig lite og søtt sted, med masse svære lokale dundrende omkring. Vi fant oss en restaurant for middag og bestemte oss for å være spenstig i matretter, selvom jeg hadde ekstremt lyst på pizza! Men jeg sto imot, og prøvde kalimari(?), verfall fried blekksprut og scampi. Ikke det beste jeg har smakt, men heller ikke det verste. Jenny slo på stortromma og fikk en hel hummer på fatet! Jeg lo så mye da hun fikk smekken på seg, at servitøren dro frem en til meg også! Ikke like morsomt da lenger nei. Egentlig hadde vi senere tenkt oss til Portoroz, en by i nærheten, men etter streng beskjed fra servitøren om at der var det ikke noe å gjøre på dro vi videre en tur til en bar han anbefalte for noen drinker. Viste seg imidlertid at vi gikk typ 20 meter, mens han sa 200 meter. Man har kommunikasjonsproblemer her i landet også, mamma! Han kom derfor og dro oss med videre til neste, men begge stedene var egentlig ganske halvdød. Tilslutt sovnet jeg nesten sittende i stolen, og vi dro fredelig hjem. Livet på tur er slitsomt også altså! 

Nettopp derfor bestemte jeg meg for å ha en til natt hos Jenny, og dermed hadde vi hele dagen etter på stranden! DEILIG! Fikk jevnlig besøk av niesen til Jenny, og vi dykket ivrig for skjell til henne etter strenge beskjeder! Hun var virkelig så søt, og kjempe morsomt å høre noen små med samme dialekt og uttrykk som Jenny bruker, haha! På kvelden dro vi til Piran, hvor Jenny hadde foreslått at i kunne gå opp i et kirketårn hvor man fikk utsikt til Italia, Slovenia og Kroatia. Dette angret hun imidlertid svært mye på så snart hun fikk så trappene vi skulle gå opp. Panikken var stor etter de første to, og jeg prøvde så godt jeg kunne å få dratt henne opp, samtidig som jeg måtte trøste, le meg ihjel, OG ta bilder og videoer. Sååå underholdende! Men opp kom vi oss, og utsikten var kjempe fin! Problemet da var bare at vi måtte også komme oss ned igjen, noe som viste seg å være enda verre! Jenny så ingen problem ved å bli værende der, og ønsket gjerne å bli den neste Rapunzel. Men jeg var sulten, og ville jo ikke bli ensom nå, så ned skulle vi! Fikk inn en teknikk med henne gående rett bak meg mens hun stirret i bakhodet mitt! Da var vi plutselig nede på ikke så ille tid! Gårsdagens mest var ikke like populær som vi trodde, og jeg våknet om natten med mat som skulle opp igjen… Tok derfor ingen sjanser denne kvelden, og fant oss en pizzarestaurant ved sjøen. Og herregud så bra at vi gjorde det! Den pizza går virkelig inn i boken som en av de beste gjennom tidene, sammen med pizzaen på Koh Samui med Vebjørn, og selvsagt pappas fredagspizzaer! Himmelsk var den verfall, og vi var begge dypt deprimert over å ikke klare å spise opp. Vi dro derfra med vondt i magen fordi vi var så mett og hadde gjort et hederlig forsøk! Avsluttet kvelden tilbake i Izola med noen drinker, og gikk en liten kveldstur rundt ved havnen. Siste dagen ble også tilbrakt langs stranden, og brunfargen begynner endelig å komme frem slik den skal! Er nå på bussen på vei tilbake til Ljubljana og veldig spent på når den kommer frem! Den dro 40 min for sent, og jeg har dermed ganske begrensede odds for å nå første toget for å komme meg i retning Pisa, Italia. Ellers får jeg improvisere og dra noe annet sted. #yolo.

Planlegging

…har sjeldent vært min sterkeste side, spesielt på turer. Scorer derimot svært høyt på spontanitetskalaen, noe som tross alt er ganske bra synes jeg. Hver destinasjon planlegges mens de allerede er underveis. Lenge leve spontanitet! Men etter 5-6 overivrigenarkiser i Tyskland inatt har jeg bestemt at litt mer planlegging må til! Har dermed fått booket hostell i Salzburg en natt, og planlagt med Jenny at jeg kommer dit på mandag! YAY, enda en reunion!! Etter det går turen i retning Spania, og ender med to netter i Barcelona før jeg møter jentene i Torrevieja! Åå som det gledes! 

Ellers har jeg siden sist rukket å gå meg vill i Luxembourg city også. Da jeg først kom dit var det skikkelig nedtur, bare masse halvslitne bygninger. Men jeg gikk i retning Centrum og kom til det jeg antar er gamlebyen, og der var det veldig stilig. Jeg hadde mange timer å slå ihjel, og manglet kart, så da gikk jeg den retningen det så fristende ut i noen timer. Tante Tone sa på forhånd at de hadde lørdagsmarked, og plutselig snublet jeg over det! Da de var på vei å pakke ned. Så det var nedtur. Men en times gåtur senere fant jeg et annet! Så da fikk håndleddet mitt tilskudd med nok et armbånd! Men Luxembourg er nok en by (land?) med altfor smale og liknende gater, og da går denne frøkna seg vill. I tillegg er ingenting skrevet på engelsk! Enten på fransk eller tysk, håpløst! Gikk noen runder rundt de samme bygningene, men tilslutt gikk jeg forbi eu sitt kontor. Som den europeeren jeg er, gikk jeg smilende inn og spurte om hjelp, og gikk enda mer smilende ut derifra med kart og inntegnet togstasjon. Fant frem tilslutt og har tilbrakt noen timer på stasjonen og hvor jeg altså har fått fullt utbytte av deres gratis wifi, og nå er jeg på vei til Salzburg for en natt! Snakkes derfra! 

Tyskland altså.. 

Nok en tog tur om natten, og nok en altfor lang pause i Tyskland, med det ene freakshowet etter det andre. Skulle egentlig vært på vei til Belgia, men toget var forsinket hit, så da gikk ikke det. Trodde jeg plasserte meg ganske safe med mange andre oppegående reisende, men alkisene/narkisene kom plutselig hit også. Først var det en som gikk rett bort og forsøkte å løfte meg! Sykt creepy. Deretter kom en ny som skrøt over ølboksen han drakk fra som var “70percent alcohol”. Svetten rant fra han og han var skikkelig ubehagelig.. Heldigvis var det ett afrikansk par sittende her, så jeg fikk skvise meg ved siden av dem på benken. Ellers kan det også nevnes haugevis av creepes som løper rundt frem og tilbake her og skriker. Fader altså, siste gang jeg har stopp i Tyskland verfall!